Vindu av aluminiumslegering Produktintroduksjon

Grunnleggende definisjon
Engelsk navn: Aluminiumsvinduer
Utviklingshistorie
På slutten av 1980-tallet dukket det opp aluminiumslegeringsvinduer-hovedsakelig laget av aluminiumslegeringsprofiler-. Mens de adresserte visse mangler ved stålvinduer, var selve profilene metalliske og svært ledende for varme og kulde. Følgelig oversteg den totale K--verdien (termisk transmittans) for både stål- og aluminiumslegeringsvinduer 6,0 W/(m²·K), og løste ikke fundamentalt problemer angående forsegling og termisk isolasjon; selv når den er utstyrt med isolerglass (dobbeltglass), kan den totale K--verdien bare nå omtrent 4,5 W/(m²·K).
På midten av-til-slutten av 1990-tallet dukket "termisk brudd" (eller "bro-kuttet") vinduer i aluminiumslegering opp på markedet, som representerte en førsteklasses produktkategori på den tiden. Disse profilene inneholdt et høy-, isolerende syntetisk materiale i kjernen og brukte avanserte overflatebehandlingsteknologier som pulverlakkering, fluorkarbonbelegg og termisk harpikstrykk, noe som muliggjorde en lang rekke fargekombinasjoner.
De enestående fordelene med termiske bruddvinduer i aluminium inkluderer lav vekt, høy styrke, utmerket vann- og lufttetthet, overlegen brannmotstand, store glassflater, motstand mot atmosfærisk korrosjon, lang levetid, attraktiv estetikk og god miljøytelse.
Etter hvert som levestandarden har økt, er det imidlertid en økende vekt på helse, miljøvern og energisparing. Termisk bruddvinduer i aluminiumslegering og PVC-U-vinduer (plast-stål) klarer ofte ikke å harmonisere med interiør eller tilfredsstille moderne estetiske smaker, og de stemmer heller ikke overens med den rådende nasjonale trenden mot energieffektivitet.